I løpet av rettsaken og særlig etter dommen mot The Pirate Bay har jeg sett en eksplosjon av meningsytringer rundt saken. Meningene kommer ikke fra suspekte forum med tenåringer som skriver useriøse kommentarer fordi de kanskje ikke kan dele filer mer uten fare for å bli tatt.
Tvert i mot kommer meningene fra hva jeg anser for å være særdeles seriøse kommentatorer. Kommentarene rundt saken går stort sett på to ting:
- Hvilke konsekvenser vil denne dommen få? I følge dommen fra tingretten i Stockholm, er det nå ulovlig å lenke til materiale som bryter opphavsretten. Vil det sa si at Google nå er ulovlig i følge denne dommen (som heldigvis ikke er rettskraftig ennå)? Av opplagte grunner, valgte jeg derfor å ikke lenke til The Pirate Bay høyere oppe her… Jeg tror at konsekvensene av dommen slik den foreligger i dag, er større enn dommerne i tingretten er i stand til å fatte.
- Film og musikkbransjen følger ikke med i tiden. I stedet for å bruke milliarder på å bekjempe fildeling, burde de heller har gjort noe med forretningsmodellen sin, slik at de fleste ville valgt det lovlige alternativet i stedet.
Jeg kan vise til Øyvind Solstad sitt innlegg på NRKbeta, sannsynligvis et av de beste blogginnleggene jeg noensinne har lest! Jeg er så enig, så enig! Dette innlegget skal du ta deg god tid til å lese. Les kommentarene også. Noen av kommentarene kritiserer Solstad for å komme med disse meningene på en blogg som seiler under NRK sitt flagg.
Jeg har passert midten av tredveårene og har frem til nylig ikke tilbrakt mye tid hos NRK, det var for kjedelig, gammeldags og fulgte ikke med i tiden. Snakk om å gå fra “zero to hero”. NRK har blitt en ledestjerne for levering av digital underholdning som passer brukeren. Jeg vil gjerne nevne det stadig økende tallet på podkaster (både lyd og video), som også nylig ble lagt ut med musikk. Hvorfor TONO(?) nektet dette tidligere er meg totalt uforståelig. Hva i all verden er egentlig forskjellen på å høre Herreavdelingen på radio og på podkast? Hvis jeg anstrengte meg kunne jeg lete det opp på nettradio og høre det når jeg ville før også, men podkast er det som fungerer nå!
NRK legger også ut alt de eier rettighetene på selv, på nett-tv også. Det nyeste tilskuddet jeg fryder meg over, er livestream av alle fotballkampene i Adeccoligaen.
NRK har blitt et eksempel til etterfølgelse.
Les også Anders Brennas kommentar på Teknisk Ukeblad. Mange tenker nok som han. Hvis tilbudet er der, betaler vi. Når tilbudet enten ikke eksisterer i det hele tatt, eller har så mange barrierer som kompliserer kjøpet, støtter kun ett operativsystem, en nettleser og en mediaspiller – og kan kun ses på PCen som kjører Windows, så går man til “alternative leverandører”. Selv om Brenna, og jeg, ikke går til Pirate Bay (ennå), er det nok av de som gjør nettopp det. Dommen i Stockholm vil ikke forandre på det.
Bjørn Faarlund, kjent fra P4, tar også opp problemet i sin blogg. Ta også med denne når du først leser deg opp på emnet. Han nevner spesielt den russiske tjenesten “All of MP3″ som hadde millioner av brukere. Det var enkelt, raskt og billig. Problemet var bare at pengene gikk til kriminelle. Men det er ikke derfor det var mange brukere på tjenesten. Setter man prisen lavt og gjør det enkelt for alle å kjøpe musikk eller film på nettet, så er det den tjenesten man vil velge. Om man må selge en eller ti plater for å et minimum av fortjeneste, så burde det ikke spille stor rolle om man må selge flere filer for å den summen. Elektronisk distribusjon av musikk og film kan vanskelig takseres pr. solgte enhet.
Så har vi det juridiske problemet med hva som nå blir lov å gjøre, lenke til og skrive om på internett. Her kan jeg anbefale min arbeidskollega Auduns innlegg i saken.
Mens jeg skriver dette, ser kona på “Yes Man” på AppleTV. Filmen ble leid fra iTunes i går kveld. Anders Brenna nevner denne muligheten i sin blogg. Jeg har gått til de skritt å skaffe meg en amerikansk iTunes konto. Jeg kan vanskelig se at jeg bryter noen lov. Jeg bryter nok dog lisensen til iTunes… Er du interessert, så finner du fremgangsmåten her.
Det fungerer utrolig enkelt. Vi har en AppleTV (en liten boks på størrelse med et par cdcover) ved siden av TVen. Den er koblet til TVen og koblet til internett. Den har sin egen fjernkontroll. Med fjernkontrollen blar jeg i den amerikanske iTunes butikken som tilbyr film til leie for $3.99 eller $4.99 hvis jeg vil leie den i HD. Vil jeg kjøpe filmen, koster den $14.99 eller $19.99 i HD. Kjøper jeg HD versjonen, følger det med en ekstra versjon av filmen for iPod eller iPhone. Jeg har ennå ikke kjøpt, kun leid, men det fungerer 100% og jeg ser frem til den norske versjonen av dette med bl.a norske filmer og ikke minst norske undertekster.
Problemet er bare at jeg tror ikke at filmbransjen eller musikkbransjen vil ha oss dit. De vil fortsatt selge meg plastikkplater som jeg ikke vil ha, helst med kopisikring eller sonebeskyttelse på filmen slik at den ikke fungerer i alle avspillere.
Hvis jeg en sjelden gang ønsker meg en plate som ikke finnes på iTunes, må jeg kjøpe cd-platen, legge den i cdspilleren på MacBooken og rippe den inn i iTunes. Platen kan jeg deretter kaste (men legger den heller i en pappeske i boden). Jeg tror ikke at bryter noen norsk lov ved å gjøre dette, men jeg tror at det finnes krefter i bransjen som mener det motsatte.
Så har vi tidspunktene for distribusjon. Jeg har tre små barn, kona jobber mye kveldsturnus og kino er ikke noe vi ofte har muligheten til å oppsøke. Jeg hadde mer enn gjerne betalt full kinopris for å kunne leie filmen hjem, slik jeg gjør med AppleTV. Hvorfor kan jeg ikke det? Spesielt nå når kinoene blir digitale, så kan det ikke være store jobben å kode en versjon som egner seg for distribusjon over internett slik Apple gjør. Tidigere måtte filmen overføres fra film til digital kopi, men slik er det ikke lenger. Hvorfor vil ikke filbransjen tilby dette?
Det er nok flere som meg, som av ulike grunner vil eller må gå på kino hjemme. Flere velger da Pirate Bay og henter ned en dårlig kopi av filmen, filmet i en kinosal. Er det slik filmselskapene ønsker at åndsverket deres skal nytes? I mitt tilfelle er ofte kino utelukket og jeg må da vente til filmen lanseres for leie i iTunes. Er det en norsk film, tar det lengre tid da jeg må vente på dvd’en.
Hva som vil skje er vanskelig å se, men musikkbransjen så teknologien i hvitøyet da de tok ned Napster. De kunne ha benyttet dette til sin fordel, men valgte å la være. Filmbransjen kunne ha lært av de feilgrepene som musikkbransjen gjorde, men de valgte å gjøre de samme feilene om igjen.
Jeg er ikke spesielt optimistisk med tanke på fremtiden. Dessverre. Nå ser vi også at Post og Teletilsynet åpner for at selskap som Simonsen kan få utlevert navn på personer de mistenker for å drive med fildelig. De sier selv at de vil sende et hyggelig brev og be den mistenkte pent om å slutte med fildeling. Hvem tror de at de lurer? Simonsen har som levebrød å saksøke mennesker og nå er det bare å kjøre på. Både IKT Norge, datatilsynet og de store bredbåndsselskapene er skeptiske, så siste ord er nok ikke sagt.
Men en ting er sikkert, Pirate Bay saken vil fortsette å engasjere siden den rokker ved noen av prinsippene som selve internett er tuftet på, nemlig deling av informasjon.
Jeg følger med videre fra kroken min, men hvis noen fra plate- og/eller filmbransjen leser dette så vil jeg si at dere kjemper feil slag. Dette slaget kan dere ikke vinne. Gjør noe med hvordan dere selger produktene deres over nett, så vil dette problemet løse seg selv.
Tillegg 20.04.2009:
Etter at jeg publiserte dette innlegget, har nok en av mine favorittbloggere, Martin Bekkelund, også kommet på banen. Ta også med hans synspunkter i denne saken. Kanskje en massiv boikott er det som skal til for at bransjen skjønner at de går på tvers av kundene sine? Aftenposten skriver i dag at de som laster ned musikk også er de som kjøper mest musikk. Et tankekors?